EKG er en helt grunnleggende undersøkelse som utføres hos alle pasienter. EKG måler hjertemuskelens egne strømmer og kan gi informasjon om mange hjertesykdommer, bl.a. kransåresykdom, hjertesvikt og rytmeproblemer. Mange fastleger utfører også EKG. Dersom du har gamle EKG tilgjengelig gjerne ta de med til sammenligning.

Ekkokardiografi er svært mye brukt innenfor modern kardiologi. Undersøkelsen utføres med en lydprobe som holdes inn mot brystveggen mens pasienten ligger på venstre side. Undersøkelsen er uten smerter men enkelte kan oppleve en viss ømhet når lydhodet holes mot brystkassen. Med ekkokardiografi bestemmes bl.a. hjertets størrelse og funksjon, klaffenes funksjon, og det kan vurderes trykkforholdene i hjertekamrene. Ekkokardiografi er en svært nyttig undersøkelse for å påvise hjertesykdom, bestemme videre utredning og behandlingsopplegg samt oppfølging.

Ultralyd av halspulsårene utføres med en probe holdt lett mot halsen med pasienten i ryggleie. Med ultralyd kan vi påvise om det er tegn til avleiring/forkalkninger i halspulsårene. Slike kan behandles medikamentelt, og ved betydningsfulle forsnevringer i halspulsåren vil pasienten bli henvist for videre utredning og behandling ved sykehus.
Ultralyd av aorta (hovedpulsåren) utføres med en probe holdt lett mot halsgropen, deretter mot buken, med pasienten i ryggleie. Med ultralyd kan vi påvise om hovedpulsåren er forkalket eller utvidet. Er det mistanke om utvidelse av betydning vil man undersøke hovedpulsåren også med CT røntgen undersøkelse.

Belastnings-EKG utføres med pasienten sittende på en spesiell ergometersykkel. Arbeidsbelastningen tilpasses pasientens form og økes gradvis fra lav til pasienten når maksimal belastning eller legen velger å avbryte testen. EKG og blodtrykk registreres fortløpende under og etter testen. Lett frokost kan inntaes. Bruker pasienten hjertemedikamentene betablokker (SeloZok), kalsiumantagonist (Amlodipin, Norvasc, Isoptin), eller nitrat (Ismo) skal disse helst ikke taes samme morgen. Andre medikamenter taes som avtalt med lege. Lette treningsklær og faste sko eller joggesko anbefales.
Med arbeids EKG påvises pasientens arbeidskapasitet, samt blodtrykk og surstoffmetning under fysisk arbeide. Arbeids-EKG har vært mye brukt ved mistanke om kransåresykdom men erstattes i økende grad av CT-røntgen. Ved mistanke om signifikant kransåresykdom kan det bli aktuelt med videre undersøkelser med røntgen (CT eller kransåre-røntgen, koronar angiografi) som utføres på sykehus.

24 timers-EKG registrering utføres ved at to EKG-elektroder festes på brystveggen og kobles til et lite bærbart apparat. Apparatet registrerer hjerterytmen, som regel over 24 timer ved den første undersøkelsen, og ved behov over flere døgn. Apparatet leveres inn til avtalt tidspunkt og leses av hjertelegen. Som pasient skal du gjøre som vanlig men du må unngå at apparatet blir vått eller utsettes for skade. Du bes loggføre eventuelle rytmeplager med klokkeslett. Testen benyttes til å påvise forstyrrelse i hjerterytmen, både for hurtig puls (f.eks. atrieflimmer) og for langsom puls i kortere eller lengre perioder gjennom døgnet. Testen er sammen med pasientens symptomer viktig for å bestemme videre utredning og behandling av hjerterytmeforstyrrelsen.

Målingene utføres ved at pasienten på overarmen får satt på en mansjett som kobles til et lite apparat. Apparatet blåser opp mansjetten, og måler blodtrykket regelmessig gjennom døgnet. Døgnmåling av blodtrykk gir et mye bedre bilde av pasientens blodtrykk som kan påvirkes endel av spesielle situasjoner som f.eks. kontroll hos legen. Man får altså et bedre mål på om det er nødvendig med opp- eller nedjustering av blodtrykksbehandling.

Spirometri utføres ved at pasienten etter å ha trukket pusten dypt inn blåser så hardt og så lenge en kan gjennom et plastrør. Her registreres pustekraft og lungefunksjonen. Spirometri benyttes ved mistanke om lungesykdom som asthma, emfysem eller kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS). Mange hjerte- og lungelidelser kan gi lignende symptomer.